august 3rd, 2010 by Else
Etter å ha startet å blogge på mitt eget domene i februar, har bloggen nå kommet til blogginnlegg nr. 100!
Det var ikke vanskelig å finne ut hva jeg ville dedikere dette innlegget til. Det har forandret livet mitt. Jeg har aldri vært så lykkelig som det jeg er nå.
En måned etter jeg la ned elsesolheim.blogg.no og startet opp elsesolheim.com, fikk jeg en email fra en fyr som jobbet for Roskilde Festivalen. Han fortalte meg om bloggkonkurransen festivalen hadde pågående og mente at min blogg var en god kandidat. Jeg var overrasket siden elsesolheim.com var helt ny, med få lesere, og ikke minst få innlegg. Men som mitt motto lyder “du vinner ikke viss du ikke deltar”, så selvfølgelig deltok jeg i konkurransen, og jeg var en av de heldige som vant billett, pressepass og betalt reise til Roskilde Festivalen.
27.juni dro jeg tilbake til det stedet jeg forlot med tårer i øynene i 2007, det året jeg bestemte meg for å aldri dra tilbake. Så mye som en betalt reise med gratis festivalpass og pressepass var det som skulle til for å få Else Malin Solheim tilbake til Danmark, tilbake til Roskilde.
Før jeg dro hadde jeg anmeldt Copenhell for festivalbloggen og Nephews første konsert i Bergen. Jeg synes det var fantastisk å reise alene til Danmark å anmelde en metalfestival, og ikke minst drikke meg shitings sammen med Asbjørn og Jon mens vi koste oss på Suicidal Tendencies. Å se Nephew få Garage til å danse var en fantastisk opplevlse, så før jeg faktisk dro til Roskilde så hadde jeg en følelse på at det kom til å gå bra.
Jeg reiste alene, helt alene. Skulle campe med Camilla (en venninne av Majken), som jeg da bare hadde chattet litt med på Twitter og Faceook. Før vi møttes på togstasjonen i København før vi dro videre til festivalen sammen med venninnen hennes Ingrid. Der var jeg, på Skandinavias største festival sammen med to svenske jenter som jeg aldri hadde truffet før og som jeg skulle campe med i en hel uke.
Det man først tenker på når man er i en slik situasjon er; tenk om de ikke liker meg, tenk om de synes jeg er teit, og tenk om de er teite! hva om vi ikke trives godt sammen? Men da vi alle hadde fått festivalbånd (jeg pressebånd), og vi var kommet til C-campen var alle tankene om mine nye campingbuddies borte. For vi måtte finne en plass for teltene våre, og C så ut til å være godt som fullt!
På en camp med minst 20 dansker, fant vi et lite ledig hjørne der vi mente vi kunne klare å skvise inn de to teltene. Vi fikk lov av danskene og sette opp telta der, og ble så lettet over at det vanskeligste med festival var nå over. Etter å ha endelig kommet på plass lå vi oss ute i solen under et av de tre partyteltene danskene hadde på campen. Som sagt; de tok godt imot oss.
Det var der jeg først så han. Jeg satt ute i solen, sliten og svett. Der stod han. Han fanget blikket mitt og jeg kunne ikke annet enn smile. Han kom bort og hilste på, først Camilla, så Ingrid og før han fikk hilst på meg la Ingrid merke til at vi begge hadde vært på Copenhell. Så fikk jeg også hilse på han, Alexander. Love at first sight.
Der fra gikk det bare oppover. Jeg ble gode venner med Ingrid og Camilla, de er rett og slett de beste svenskene jeg har møtt (og herlige Majken så klart♥). Alle danskene på campen var utrolig hyggelige og galne som bare det. Konsertene var magiske, det var rett og slett mer enn jeg hadde forventent. Hvem ville tro at jeg skulle digge en kar som Prince?
Så var det Alexander. Jeg kunne dedikert et helt innlegg bare til han. For jeg aldri møtt noen som er så glad i meg som det han er. Han er så snill, god, utrolig smart, ikke minst deilig! Ja, jeg vet, han ligner Robert Pattinson, og absolut alle tenåringsjenter vil ha han. Men han har sagt at den eneste jenta han vil ha er meg; “Jeg er så forelsket i deg min Else, og jeg er din”.
Kort oppsummert (siden jeg ser at innlegget begynner å bli temmelig langt), Roskilde var fantastisk. Jeg vet jeg var i tvil etter min forferdelige opplevelse i 2007, men nå er jeg fast bestemt på å vende tilbake neste år (forhåpentligvis med pressepass). Jeg har aldri opplevd noe lignende før. Ja. Hultsfred har vært en favoritt festival i 6 år, men nå er Roskilde favoritten. Hove kan ikke måle seg med festivalen en gang..
Tusen takk til Jannick Blaksmark, Mads Mikkelsen, Bjørn Pallund, Signe D. Pedersen, Bloggerne, Camilla & Ingrid, Campen og ikke minst en stor takk til Alexander som gjorde hele festivalopplevelsen uforglemmelig.
See you next year!
Jeg har en følelse på at viss jeg aldri hadde forlatt blogg.no så hadde dette aldri skjedd! Stor takk til Fotograf Jarle H. Moe som hjalp meg med eget domene!
